Det en ting jeg ofte har lurt på. Når jeg er ute å løper å skal krysse veien på en fotgjengereovergang, er det veldig ofte at bilen som kommer ikke stopper. Det kan ofte passere flere biler før en endelig stopper. Hvorfor skal dette være så forferdelig vanskelig å stoppe? Kanskje bilistene ser at her står det en løper som har GPS, å dermed er litt opptatt av fart og tid, særlig pr.kilometer. Har da ikke tid til å stå stille, å vente på å få krysse veien. Men jeg har tross alt såpass respekt for trafikken da jeg løper at jeg prøver å krysse veien på eksemplarisk måte. Det kan jo hende at noen barn ser meg også;-) Når det plutselige er en sjåfør som har iverksatt planen om å berøre bremsepedalen blir jeg nesten helt sattut. Jeg har lært av min kjæreste at jeg ikke skal gå uti veien før bilen har stoppet helt, å at jeg må ha øyekontakt med sjåføren (hun er så glad i meg vet dere). Da jeg anser det som trygt å bevege meg uti det hvit stripete feltet føler jeg at jeg må takke vedkommende som var så flink og hyggelig, å tatt seg bryet. Jeg smiler å gir en liten hils i lufta, tenk så flink som stopper.
Personen som har utført det flotte handlingen føler seg nok litt stolt også, sitter der så kry inne i bilen sin. Jeg klarte det!!! Jeg har tid!!! Bare gå/løp du unge mann:-) Stopp gjerne GPSen å tøy gjerne ut litt midt i veien. Men er det virkelig vits å vise glede om en bilist stopper ved en fotgjengereovergang ? Har jeg dårlig oppdragelse om jeg bare ser rett frem å løper over veien?
Jeg må alltid le litt for meg selv etter slike hendelse. Men innest inne er jeg nok like oppgitt og forbannet som han som fant bremsen :-D
Personen som har utført det flotte handlingen føler seg nok litt stolt også, sitter der så kry inne i bilen sin. Jeg klarte det!!! Jeg har tid!!! Bare gå/løp du unge mann:-) Stopp gjerne GPSen å tøy gjerne ut litt midt i veien. Men er det virkelig vits å vise glede om en bilist stopper ved en fotgjengereovergang ? Har jeg dårlig oppdragelse om jeg bare ser rett frem å løper over veien?
Jeg må alltid le litt for meg selv etter slike hendelse. Men innest inne er jeg nok like oppgitt og forbannet som han som fant bremsen :-D
-Løpe langt med et smil om munnen-
Det er en litt overraskende erfaring du har, Ståle. Nå har jeg riktignok ikke løpt noe særlig det siste året, men både som løper og fotgjenger opplever jeg norske bilister som veldig hensynsfulle - i alle fall i tettbebygde områder.
SvarSlettSiden jeg også er bilist med over to millioner kilometer på samvittigheten ser jeg også mange løpere og fotgjengere som ikke tydelig nok viser hva de vil; De går ikke helt fram til veikanten ved fotgjengerfeltet... og har kropp og blikk rettet en annen vei. Andre kommer gående/løpende fort langs fortauet/veien og svinger brått mot veien for å passere - og forventer at vi bilister skal forstå at de selvsagt skal over veien på den fotgjengerovergangen som nærmer seg...
Både når jeg går, løper og sykler ser jeg etter blikket til sjåføren - det fungerer alltid.
Jeg nikker eller hilser alltid til bilister som stopper, og tror det bidrar til at de fortsetter å være hensynsfulle.
Mulig bilistene her på Jevnaker ikke liker meg siden jeg krysser rv35 minimum 6 ganger pr. treningsøkt i vinter halvåret eller kanskje det er bare jeg som har for store forventninger. Økningen av biltrafikk har vært enorm de siste årene. PS! Jeg kommer fortsatt til å smile og hilse til de som stopper.......raskt nok ;-)
SvarSlett