Rett før en viktig konkurranse ble jeg nok en gang påminnet om hvor sårbar jeg er. Det kom som lyn ifra klar himmel. Jeg gikk ifra å være en løper til å bli en pillespisende sofagris på bare noen timer, krykker var helt nødvendig for å komme rundt i huset. Når mann lever med en livstidssykdom som urinsyregikt er ting litt uvist. Å da mener jeg alt annet en spennende, spennende virker for godt til å være sant liksom. Det er nesten litt skremmende hvor fort kroppen kan forandre seg, å dermed hverdagen din. Har du noen gang tenkt på det?
 |
Venstre fot er litt hoven..... |
Det er vel ikke så mange som har tenkt over slik problemstilling, sikkert ikke normalt å gjøre det heller før mann må. Men om vi hadde kunnet tegne bilforsikring etter at vi hadde kollidert så hadde selvfølgelig alle gjort det. Det jeg skal frem til er : Ta vare på deg selv, kropp og helse nå. Plutselig en dag kan alt bli forandret, å da er det kanskje for seint. Når jeg har
attack i foten blir jeg minnet på slikt. Jeg er så heldig at jeg blir frisk igjen relativt raskt, maks 10 dager :-) Noe annet hadde vært helt utenkelig.......'
-Lev livet, løp langt.......med et smil om munnen selvfølgelig !!-
Ja, det er skremmende hvordan det kan snu fra den ene dagen til den andre.... hvordan kroppen kan gå fra å være i toppslag til å nå bunnen før du knapt har rukket å forstå at noe er feil. Og du har nok rett i at det kanskje ikke er så mange som tenker på dette før de opplever situasjonen tett på egen kropp. Fint at du skriver om dette!
SvarSlettGod bedring med foten!
Tusen takk :) Foten er i stor frem gang, snart normal. Har startet så smått å bevege meg. Håper på normal trening ifra mandag.
SvarSlettTakk for at du minner oss på dette. Jeg vet at JEG ihvertfall har behov for å høre dette iblant :)
SvarSlettHuff ja då blir det store kontrastar, den eine dagen ultraløper, den andre dagen på krykker...
SvarSlettEg veit korleis det er å ha ein kronisk sjukdom, så eg set pris på mine gode dagar (timar, stunder, øyeblikk), virkeleg, for eg veit kor fort det kan snu.
Av og til når det går fint lenge blir eg nesten usikker.
Så ja eg tenker på dette.
Dagleg.
Håpar foten din blir fort bedre, og du kan koma deg ut igjen og løpe!
God bedring!
Takk takk ! Sykdom er noe dritt, særlig når den har planer om å følge deg resten av livet. Men det er bare slik det er :) Nå ser det ut til at det er over for denne gang......så da kjører vi på ;-) Må kommer iform igjen nå. Håper sol og varme hjelper litt på kropp og sinn ;-)
SvarSlett