Uke 8 - oslomaraton 2013

Jeg avslutter "dagboken" i treningen imot oslomaraton selvfølgelig, uke 8 er ikke noe særlig annet en selve konkurransen. Har vært veldig skeptisk til hvordan dette skulle gå med tanke på at jeg hadde et urinsyre utbrudd helgen føre. Men jeg ble raskt bra i foten, å det er jo det beste. Selv om dette ikke er nok den beste oppladningen 6 dager før start. Nå er det historie, å det gikk jo bra. Jeg skal nå prøve å rabble ned litt om lørdagen. Dagen startet med å våkne tidlig av vekkeklokka, 06:30. Dette var tidlig på en lørdagsmorgen. Men må vel ofre litt:-) Starten for maraton pulje 1 var klokken 09:40, så da hadde vi ikke mere en tiden av veien. Det går jo fort en time i kjøring. Må jo legge inn eventuelle toalettbesøk også. Jeg har nå løpt såpass mange maraton at jeg vet nøyaktig hva som skjer.......det gir jo litt trygghet. Men samtidig så er jeg jo avhengi av å ha tilgang på det jeg måtte ønske, ikke alle disse tingene er bare bare å ha med seg. Da jeg hadde gjort mitt fornødne 2 ganger etter frokost, kunne vi trygt reise innover. Mamma, Reidar og jeg. Resten av familien kom forhåpentligvis etter litt lengre utpå dagen. Koselig det :-) Vi har som "tradisjon" å parkere på Akerbrygge/Tjuvholmen. Her er det fine parkeringshus, tørt og varmt. Fint å bytte tøy og gjøre noen forberedelser. Det som ikke er like enkelt er om mann må på toalett, å det måtte jo jeg selvfølgelig, inntaket av væske hadde nok blitt litt vel mye i bilen innover. Holdt jo på å pisse på meg.....så her var enkle råd dyre. Jeg handlet raskt ! Tok opp den tomme YT flaska som lå på gulvet  å løp bak bilen, sto nå helt skjermet. Å så godt det var, å vips så var YT flaska så å si full igjen. Jeg skrudde på korken å satte flaska pent ned bak bilen, var litt skrot der ifra før, så da tåler de vel en uskyldig pisse-flaske ifra en nervøs maraton løper. Nå gikk turen til start området. Måtte få hentet startnummer og "godte" posen. Det var fortsatt litt kaldt ute. Men alle viste vel at dette kom til å bli en solskinnsdag, lå i lufta det :P Når alt var hentet å jeg kom ut av expo-teltet så jeg plutselig et kjent fjes jeg ikke hadde ventet å se,René! Det var jammen meg René Randrup Rasmussenen . Det er dansken som arrangerte Jul-i-Juli marathon som jeg løp i sommerferien, sprøtt ! Han ble nok like overrasket som meg. Men gleden var stor. Noen minutter prat så måtte vi løpe hvert til vårt ! Han løp uten nissedrakt nå :-)

Her ser dere han under Jul-i-Juli løpet !

Det var nå bare få minutter til start, løpe en liten test runde bort over langs bryggekanten, fikset litt på skolissene også skulle alt være bra eller jeg måtte sette i en sikkerhetsnål i løpetightsen også da, sklir ned litt. Før den blir "varm", da suger den seg inntil kroppen som et pølseskinn.

Nå var det bare å hive av seg jakka å presse seg inn hvor du syntes du skulle passe inn i forhold til forventet sluttid, jeg hoppet over tre sperringer før jeg sneik meg inn iblant gjengen som sto bak fartsholderen på 3:15. Der traff jeg Cecilie Holmgren, en rask prat med henne, snakket med henne på samme sted i fjor, pussig :-) Så gikk starten. Det jeg nå hadde trent så systematisk for som  mulig i 8 uker var nå i gang.......

Jeg la i vei i et tempo som ble satt av alle de andre....fulgte strømmen. Dette er ofte en fart som ikke ligner grisen eller grisefort er en annen måte å si det på. Men nå gikk det faktisk greit.....planen var 4:38 min/km i 42 km :-) Å første kilometer gikk slik.....men så økte de på. Det gikk lett og fort....kilometer tider på 4:09 -4:10 er galskap for meg. Men det føltes helt greit. Jeg fant tidlig ut at å ligge bake ballongen på 3 timer og 15 passet ikke meg i dag. Jeg løp i den farten som føltes riktig. Da jeg hadde løpt en stund fant jeg en gjeng som holdt fin fart for meg. Vi lå i en gruppe på 4 menn, å i front lå en kvinne med to små "ballonger" bak, litt under beltestedet ;-) Jeg måtte le litt for meg selv...ser ofte slike grupper kommer. En "nice-ass" leder ann med et følge av gåsunger bak. Det er godt vi har disse "ballong-førerne" også :P

Men det gikk ikke så veldig lenge før vi ble oppløst, vet ikke hva som skjedde. Men vi ble delt opp, å tilslutt var jeg igjen alene. Hvor var fru "nice-ass ? Om de andre var foran eller bak vet jeg ikke, alene igjen. Nå var jeg om ikke lenge tilbake til Rådhusplassen, å 21 kilometer var unna gjort. Passeringstiden  på halvmaraton ble 1:31:47, ny persj, tempo hadde da ligget i snitt på 4:22 min/km :-) Men nå kom en vond periode. Jeg kjente en murring bakside høyre lår, å smerten bare økte. Det "dirret" og var konstant stramt. Farten måtte ned, dessverre :-(  Å jeg som lå så godt ann. Lite å gjøre med det annet en å løpe så fort det gikk. Jeg lærte med fort at i motbakkene kunne jeg bare glemme å prøve å ta-i, økte smerten veldig. Fikk etter hvert en egen teknikk på slettene og nedoverbakkene som funket bedre. En slags halting ble det nok. Men tror den knapt var synlig. Jeg løp uten å få strekt ut høyrebeinet 100%. Det var ingen som kikket rart på meg i alle fall eller kanskje de trodde jeg hadde startet i handikap-klassen å ikke turde glane. Samme kan det være. Nå var jeg snart i mål. Bare 15 kilometer til :-)

Siste gangen jeg løp opp Karl Johansgate med nesa vent imot slottet føltes godt. De siste kreftene ble nå hentet ut, 3:15 pulja (ballong-mannen) hadde passert meg, så den tiden klarte jeg ikke. Damen med to ballonger bak tett fulgt av sine gåsunger var ikke å se. Men jeg viste at jeg ikke var langt bak, så persj skulle det bli. Å det er jo det som er målet. Da jeg få minutter seinere stupte over målstreken var jeg lettet. Den følelsen er bare så himmelsk! Må oppleves. Om løperen var blå isteden for rød var bare kult eller det fikk det jo bare til å føles enda mere himmelsk :P

Det går alltid noen minutter før jeg "tørr" titte på klokka.....Yes ! 3:16:48 !!! Ny PB på maraton distansen var i boks. Dette ga meg plass nummer 44 i klassen av 398 stykker, plass 300 av 3000 totalt.  Men dette var ikke alt. Jeg satte tre rekorder på samme løp. Å de nye adidas adios boost skoa innfridde, helt knall å løpe med. Hadde ikke ventet noe annet heller :P

Maraton: 3:16:48

Halvmaraton: 1:31:47 (ikke løpt rein halvmaraton på mange år)

Distanse på en time: 14.06 km

Dette ga meg tre pokaler på endomondo, god følelse det :-)

Nå var det klart for feiring med hele familien. Vi tok oss en kose tur i Oslo. Først sto vi å heiet halvmaraton løperne som kom nedover Karl Johan, Marthe Katrine Myhre var blant en av favorittene som fikk noen heia rop. Gutta mine syntes det var veldig moro å heia litt når jeg lærte de at navnet på løperne sto på startnummeret. Det virket som om at ikke alle løperne hadde fått det med seg heller, skvatt opp av dvale da vi hylet i vei :-) Moro med Liv !

En is i det flotte været hører med :-)

Etter en god middag og kjøretur hjem var sofaen god å ha. Vi hadde vel slappet av en halvtimes tid. Da kom mamma innom, hun og Reidar kjørte hjem etter oss. De hadde da løpt 10 for Grete. Jeg ringte mamma så hun skulle stikke innom med min bag, som jeg hadde i hennes bil etter turen innover til start. Da min mamma hadde kommet, å vi hadde skravlet litt. Ble min datter ble plutselig tørst da hun fikk se en "brus-flaske" oppe på kommoden i gangen. Jeg tok en rask titt opp på flaska å koblet dette kjapt. Henvendte meg til mamma " Hva er dette her ?" Hun svarte " Å, jo det er en YT flaske du hadde glemt.......den sto bak bilen".....Pøkk ! Dette er jo ei flaske med PISS ! Da gikk det opp for mamma hva hun hadde gjort. Flaks jeg ikke drakk av den da sa hun, hadde jo vært litt tørst. Jeg svarte at det er ikke sikkert at du hadde kjent noen forskjell, YT er litt salt :-) 

Til slutt vil jeg bare takke dere alle som har fulgt meg på min hjemmeside i de 8 ukene som har gått i treningen imot dette løpet. Min trening ble en suksess for meg. Jeg har lært meg at systematisk trening imot noe mann ønsker å oppnå fungerer, så lenge målet blir satt realistisk. Dette er ikke første gangen, å heller ikke siste gangen jeg kommer til å gjøre det slik. Det mann legger i, får mann ofte igjen :-)

Nå gleder jeg meg allerede til neste år......oslomaraton 2014. Håper du fortsetter å følge meg, kanskje vi sees i Oslo neste år. Da får jeg bare si adios !

-Løpe langt med et smil om munnen, uten krampe-