Denne løpefest hadde jeg gledet meg til. Helt siden jeg passerte målstreken i 2013 faktisk. Denne dagen skulle det løpes så det røyk av skosåla på adios boost. Jeg hadde en plan.
Da alt det formelle var over, slik som fellesbilder av starttroppen ifra hytteplansport. Gikk turen rett til svigers for å tømme ryggen. Tradisjon er tradisjon ;-)
Etter endt tømming var det bare å kline seg inn med alle tenkelige kremer for at muskulaturen skulle ha der optimalt under de 42 kilometeren som skulle løpes. Ringeriksmaraton løpes ifra Vik i Hole til Jevnaker i Oppland, innom Hønefoss sentrum.
Planen var å løpe fort eller løpe så fort jeg orket. Det har jeg vel egentlig ikke prøvd på det løpet noe gang. Har heletiden spart på kruttet til oslomaraton. Som i alle år har vært min hoved maraton.
Da starten gikk på RM var det bare å komme seg raskt opp snittfart. Starten på løpet er ganske så flatt. Så perfekt å justere farten på. Det føltes greit.kropp og hode fungerte utmerket. Jeg løp 100% kontrollert frem til halvveis. Som da er på torvet i Hønefoss sentrum, 21,1 kilometer. Passerte der etter 1 time og 41 minutter. Å det føltes greit.
Men det var ikke lenge før sjokket kom. Etter 25 kilometer med flott og enkel løping sa det stopp. Jeg var helt på felgen. Hva var galt? Må da orke å løpe 25 kilometer. Prøvde alt hva jeg kunne men kroppen sa stopp. Det var bare å lystre. Tempo sank skremmende fort, økte kilometertiden med ett minutt, minst.
Jeg klarte å klare meg opp bakkene, snegle meg bortover slettene og rulle på stive bein i nedoverbakkene. Det gikk ikke fort. Men det gikk fremover. Da 35 kilometer var passert løsnet det litt
Men bare litt. Farten var fortsatt laber å langt unna hva den burde. Da endelig oppløpet på Jevnaker kom var jeg glad. Tiden var ikke så ille som først ventet heller. Kom i mål på tiden 3:42, 4 minutter svakere en i fjor. Året jeg ikke tok i ;-)
Men bare litt. Farten var fortsatt laber å langt unna hva den burde. Da endelig oppløpet på Jevnaker kom var jeg glad. Tiden var ikke så ille som først ventet heller. Kom i mål på tiden 3:42, 4 minutter svakere en i fjor. Året jeg ikke tok i ;-)
Etter at jubelen hadde lagt seg. Tok jeg turen hjem til dusj og mat. Det var jo kun kort tid til avreise. Direkte buss ifra Jevnaker til Sundvollen hotell er ikke å forakte. Der ble det en hei-dundranes-marstonfest, over 1000 løpere var samlet. Vi spiste, drakk og kosa oss nesten glugg i hjel. Mye bra band spilte også. Men dette er egentlig en helt annen historie.
Nå er det bare å glede seg til neste maraton, oslomaraton. Men mulig det blir en tur til Norefjell først ;-)
Vi høres!
-Løpe langt med et smil om munnen -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar