Ja, hvor skal jeg begynne? Tror jeg starter med turen nedover til Karlstad. Vi kjørte bil. Beste vei var over ved Charlottenberg. Da vi kom til Kongsvinger tok vi en liten rast for å strekke litt på beina. Planen var kaffe og bolle . Men hva skjer! Joda... Jeg ble selvfølgelig syk, diaré og oppkast. Så den var den kose stoppen. Supert! Tenkte aldri på å snu. Tenkte heller at det er bare å gjøre det beste ut av det. Kan jo bli bra selv om rompa spiller deg et puss :-)
Da vi ankom hotellet var det bare å slenge seg ned på senga. Forsøke å få seg litt søvn. Hotellet ligger bare 3 minutter unna Våxnäshallen med bil. Så med klokka på ringing åtte skulle vi ha god tid.
Etter 7-8 timer dårlig søvn gikk jeg ned til frokost. Noe jeg var både bekymret og spent på utfallet av. Frokosten min besto av enkle tørre ting, ikke egg, blåbær og dadler for å si det sånn. Selv om det var nok av godsaker å velge i. Jeg droppet til å med kaffe. Noe jeg er ganske så avhengig av. Å det gikk selvfølgelig som fryktet. Alt gikk i dass!
Jeg tok nå noen imodium som et siste forsøk på å redde litt av "kreftene " og innholdet. Da min kone hadde spist å vi hadde fått pakket ut. Gikk turen til hallen. Det gikk fint å finne den selv uten skilter og annen merking. Tok en smugtitt på google map da jeg booket hotell ;-)
Den første vi møtte var selvfølgelig en nordmann. Gjermund Sørstad og hans kone Margrethe. Vi hilste å små pratet litt om løpet og forventninger. Jeg holdt hele tiden litt avstand til andre folk. Gjermund har god erfaring ifra banen med en solid seier der for 4 årsiden. Ingen planer om å henge med han annet en utenfor banen for å si det sånn. Å han virket rolig som skjæra på tunet. Så han kommer nok til å gjøre jobben.
Den andre vi møtte var Reima Hartikainen, han sto selvfølgelig klar med nummer og chip til skoa, ultratidtakningens mester. Tok en liten prat med han. Alltid like blid å i møte kommen. Hyggelig kar :-)
Så fant vi oss en fin plass hvor vi kunne slå leier, norske-leieren (basen til bossen og bosset). Med både bord og kjukkas. Her kunne vi boltre oss de neste 6-7 timene.
Før start blir det gjort de siste forberedelser som innsmøring av muskulatur og utsatte slitasje/gnisse plasser på kroppen. Dette er noe jeg ikke ønsker å gå i detalj på. Men du skjønner sikkert. Om ikke så bør du teste ut å løpe langt uten ;-)
 |
| Gjermund krydrer skosåla i kjent tv kokk stil :-) |
Gjermund og jeg hadde minst to ting felles, talkum og injinji sokker. Den kombinasjonen har fungert perfekt for mine bein i lange løp. Å godt er det. For det har ikke vært slik bestandig. Sleit med vannblemmer å sånt før, blitt mye mye bedre nå. Da alle forberedelser var unna gjort nærmet det seg start. Jeg hadde hele tiden magen i bakhode. Men virket som om at dette skulle gå bra, litt letta .
Etter noen enkle instrukser ifra løpslederen kunne starten gå eller avfyrt om du vil.Skuddet ifra startpistolen var så høyt at jeg var redd for at jeg hadde driti i buksa. Men heldigvis var det like tørt. Nå var det bare å gi gass i de neste seks timene, klokka skulle da bli 16:00 på ettermiddagen. Gjermund startet som forventet i et tempo alle andre bare kunne drømme om, svenskene + meg sto helt parkert.Mulig jeg hadde klart tempoet på en 10 kilometer. Dette viste jo alle som ikke har sovet i timen.
Jeg kom meg raskt inn i en fin rytme og marsjfart. Farten lå ifra ca 5-6 min pr km. 5:35 var målet i snitt. Men da skulle jo kroppen fungere. Å aller helst ha gitt meg en litt annen oppladning en magasjuke.
Dette var mitt første løp under fanen til romerike ultraløper klubb. Så det hadde jo vært gøy å kunne vise litt hva jeg er god for, ikke bare subbe rundt som en annen røtastokk. Men jeg merket fort at dette ikke kom til å gå fort. Trykket i magen bygget seg opp for hvert steg jeg tok. Virket nesten som om at jeg pumpet opp trykk i magen for hvert steg jeg tok, jo raskere tempo jo høyere trykk. Da det hadde gått tre timer å siste del av de med smerter gikk turen inn på toalettet. Pøkk ! Nå er løpet kjørt. Jeg klarer ikke målet på 65 km. Det går bort altfor mye tid til andre ting en å løpe. Å det funker ikke, særlig på et så kort løp som en 6 timer. Tiden går fort ! Jeg "mistet" ca 20 minutter av løpet med do besøket. Men kunne ikke drite i det heller. Da hadde jeg vel blitt disket eller utvist. Syntes jeg ser overskriften i lokalavisen på mandag " Nordmann dreit seg ut i Sverige".
 |
| Se godt på dette bilde....det er eneste gangen du ser Gjermund bakerst i feltet. |
Etter noen enkle instrukser ifra løpslederen kunne starten gå eller avfyrt om du vil.Skuddet ifra startpistolen var så høyt at jeg var redd for at jeg hadde driti i buksa. Men heldigvis var det like tørt. Nå var det bare å gi gass i de neste seks timene, klokka skulle da bli 16:00 på ettermiddagen. Gjermund startet som forventet i et tempo alle andre bare kunne drømme om, svenskene + meg sto helt parkert.Mulig jeg hadde klart tempoet på en 10 kilometer. Dette viste jo alle som ikke har sovet i timen.
Jeg kom meg raskt inn i en fin rytme og marsjfart. Farten lå ifra ca 5-6 min pr km. 5:35 var målet i snitt. Men da skulle jo kroppen fungere. Å aller helst ha gitt meg en litt annen oppladning en magasjuke.
 |
| Det var trangt om plassen i indrebane. De andre banene var dosert, ubehagelig å løpe der. |
Dette var mitt første løp under fanen til romerike ultraløper klubb. Så det hadde jo vært gøy å kunne vise litt hva jeg er god for, ikke bare subbe rundt som en annen røtastokk. Men jeg merket fort at dette ikke kom til å gå fort. Trykket i magen bygget seg opp for hvert steg jeg tok. Virket nesten som om at jeg pumpet opp trykk i magen for hvert steg jeg tok, jo raskere tempo jo høyere trykk. Da det hadde gått tre timer å siste del av de med smerter gikk turen inn på toalettet. Pøkk ! Nå er løpet kjørt. Jeg klarer ikke målet på 65 km. Det går bort altfor mye tid til andre ting en å løpe. Å det funker ikke, særlig på et så kort løp som en 6 timer. Tiden går fort ! Jeg "mistet" ca 20 minutter av løpet med do besøket. Men kunne ikke drite i det heller. Da hadde jeg vel blitt disket eller utvist. Syntes jeg ser overskriften i lokalavisen på mandag " Nordmann dreit seg ut i Sverige".
Rød som en pion satte jeg igjen igang med løpingen.
Så etter besøket på det aller helligste gikk det enda mer i rykk og napp. Formen svingte opp og ned, slik ble det i ca 4 av de 6 timene løpet pågikk. Men jeg var innstilt på å bare gjøre så godt jeg kunne, persj eller løpe som planlagt var bare å glemme. Prøvde å kose meg så godt det lot seg gjøre. Jeg heiet Gjermund frem noen av de gangene han passerte. Den ene gangen ropte jeg litt for høyt å måtte svelge en god ladning med spy, snadder :-(
 |
| Her må jeg slippe mesteren..... |
Den siste timen av løpet var en av mine bedre tider i løpet av de timene vi løp. Det er mange år siden jeg løp en 6 timer. Å det er jo tross alt nesten sprint i forhold til en 24 timers. Så jeg ble overrasket over hvor fort klokka gikk. Jøss snart slutt jo :--) Men det passet meg bra egentlig. Måtte snart en tur på do ....
 |
| Klarer jeg 55..... |
 |
| Går det ! |
Da det var igjen 15 minutter å løpe bestemte jeg meg for å henge på mesteren. Noe jeg da klarte i ca 2 runder, altså i underkant av 400 meter :-) Gøy at Gjermund tok nok en seier i Karlstad, parkerte alle.
Jeg stanset på 56 114 meter, 56 kilometer var nesten 10 kilometer kortere en hva jeg hadde planer. Men det viktigste er å ha det gøy. Samtidig som det skal gi erfaring, minner og en god historie. Til slutt vil jeg takke alle som gjorde turen og løpet mulig for meg. Dere er gull verdt for meg.
Takker også Margrethe og Gjermund for noen hyggelige timer i sammen. Dumt vi ikke kunne henge litt med dere på lørdagskvelden. Vi får ha det til gode . Takk !
PS ! Kommer sterkere tilbake ;-)
Link til vinneren : Karlstad-6-timmars-lykkelig-i-Sverige
-Løpe langt med et smil om munnen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar