var jo så mildt 3+. Det gjorde ikke akkurat så mye for meg som i år skulle debutere på dette løpet. Har vært år lest i avisen og på kondis.no om dette vintermaraton som går oppe på padde flate Jessheim eller er det flatt ? Det kommer jeg vel til å merke etter hvert. En av mine løpevenner hadde STORE planer om å debutere på maraton distansen i dag, så spenningen var stor. Gledet meg også til å ha følge i bilen, ikke spennende utsikt i mellom Jevnaker og Jessheim akkurat. Men det spiller heller ingen rolle, tåka var tjukk som grøt. Min glede over selskap og overveielse av en maraton debutant ble fort snudd da en sms tikket inn på mobilen "Je har fått strekk, kan ikke gå trapper eller jogge. Kan rett og slett bare bli hjemme". Men Ivar er en gammel traver så han vet nok sitt eget beste. Det var bare ikke dette vi hadde håpet på..men..men. Tiden leger aller sår sies det. Men litt usikker på om dette gjelder på maraton ;)
Starten gikk ifra den nye flotte stadio anlegget på Jessheim, skikkelig fint og flott, tror jammen de hadde fått 8 løpebaner på 400m også, heldig griser. Bukte litt tid på oppvarmingen der, nydelig underlag. Men som jeg vet etter noen økter på banen på Ringerike suger banen kreftene dine ifra øra og ut igjennom stortåa,. Da klokka slo 11.00 satte et felt med maraton løpere i vei på den 21km lange runden
som skulle løpes to ganger. Noen hadde kledd seg godt, å noen hadde ikke kledd seg. Stor variasjon på behov og fornuft i start feltet altså.
Dette var noe som også skulle gjenspeile løpshastigheten, dæven for en fart feltet satte av gårde i. Nå hadde jeg virkelig blitt med på løpet som bare samlet de tøffeste av de tøffe tenkte jeg.....helt til jeg så kjent folk. Da pustet jeg litt lettere.....en liten stund i allefall. Mine kjentfolk var virkelig i draget i dag. Løp litt i sammen med Hilde, hun jeg løp litt i sammen med på Oslomaraton også. Vi løp i sammen helt til vi møtte en dame som gikk tur med en gedigen hund (berner sennen). Den hadde nemlig lyst på et lite stykke av rompa til en maratonløperinne. Men Hilde holdt heldigvis så høy fart at den bare "snappet" i lufta, flaks. Det hadde ikke vært særlig god oppladingen før neste helgs utfordring, Bislett 24-timers.
 |
| Foto: Olav Engen. Takk !! |
Etter denne hendelsen ble Hilde for sterk for meg, hun forsvant inn i tåkehavet som mange av de andre som løp i fra meg. Jeg måtte bare sette ned tempoet. Noe jeg skulle ha gjort litt tidligere. Men lærer jo aldri......det går jo sååååå lett :§ Men vet at "veggen" kommer, jeg har avtalt fast møteplass for den i mellom 28-30km på maraton.
Den sviktet meg ikke på " vinteren" heller. Dasset meg igjennom de siste 12kilometerne, alt jeg bare orket. Men beina klarte liksom ikke å holde den farten hode eller garmin klokka ønsket. Gleden var derfor ekstra stor da jeg svingte inn på det nye praktfulle anlegget til Ullensaker/Kisa IL. Det kan de være stolte av :)
Jeg presset opp farten til maks, dvs. sånn ca. 5:30min/km, stilen så vel ut som om at jeg kom rett ifra tarmskylling hos Jan Thomas. Men det DREIT jeg i, presset på. Spikeren ropte ut over høyttaler annlegge, " kom igjen Einar, gi på.....å der var Einar i mål på tiden 3:37:11:) . Einar...eeeh..Ståle som jeg egentlig heter var nå en lettet fyr, gledet seg bare til en varm og god dusj. Da kom sjokket !!!! En dame kom bort til meg å fortalte at det bare var kaldtvann, å det var tross alt det beste etter å ha presset kroppen slik over så lang tid :§ Nei!! Ikke kaldtvann, tenkte jeg fortvilet. Men få minutter seinere sto jeg i en god varm dusj i den nye garderoben, herlig. Mange mange minutter seinere satt jeg ny dusjet å fin med en vaffel i venstrehånda og en varm kaffe i høyra. Jeg ba om litt særbehandlig, smør og sukker på vaffelen. Da kom det en rask kommentar ifra mannen bak (Olav Engen),"jasså, erè lavkarbo ?" Men da kunne jeg raskt svare nei, ingen lavkarbo her i gården. Etter premieutdeling gikk bilturen hjemover imot Hønefoss, tok lang tid i tåkehavet. Jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte. Men en ting er sikkert, Jessheim Vintermaraton gav mer smak. Så jeg kommer nok helt sikker tilbake neste år. Om helsa holder ! Å da er det ny trasse også, spennende.
Takk for i år "Vintermaraton" !!!
-Løpe langt med et smil om munnen-
Ståle, du er bare så morsom :D
SvarSlettHar egentlig ikke tenkt jeg skal løpe en hel maraton igjen, men etter denne flotte historien begynner jeg jammen å lure :-)
SvarSlettGratulerer med vel gjennomført maraton! Med tanke på hva du har slitt med i høst, så er dette "berre lækkert"!
SvarSlettHilde: Godt jeg kan glede deg med min blogg.
SvarSlettBjørn: Gøy at jeg kan blåse liv i gamle glør,
les mer og følg med så er det snart full fyr på bålet.
Dag Bernt: Tusen takk. Ja, jeg har ikke hatt det særlig enkelt. Men det har jammen ikke du heller. Men snart er vi der vi skal være.....full rulle i løpeskoa ;-)