Marka 24 ½

Da ser det ut til at jeg har kommet meg over kneika. Når det gjelder å løpe, å melde meg på konkurranser. Det føles så godt :-). Jeg har den siste tiden brukt nesten 100% av treningstiden på blåmerkede stier, busker og steiner. Kilometerne har bare rullet inn. Har også fått utforsket nye stier, "landemerker", veier og topper. Den lengste turen ble faktisk på 50 kilometer :-PMen den distansen skulle snart kuses.Det hele startet med at en kamerat begynte å lete etter en som var "dum" nok til å bli med på konkurranse han hadde i tankene. Jeg fikk en melding på facebook " blir du med på Marka 24 ?". Dette var jeg ikke helt sikker på hva var, så jeg gikk rett på hjemmesiden marka24.no. Der kunne jeg lese om at dette var et eventyr i Nordmarka, perfekt. Hvem takker nei til et eventyr?  Jeg tok en rask titt over på Nan, jo hun så ut til å være i godt humør der hun satt i sofa-hjørnet sitt, så jeg spurte, "Nan er det greit at jeg blir med Rakeie på en løpetur i Nordmarka om ca 3 uker, løpe marka 24!". Hun svarte " marka24 hva er det for noe? Dere har vel ikke tenkt til å løpe rundt i skauen i 24 timer?". Joda, det har vi vet du. Men bare om det er greit for deg, Rakeie har fått klarsignal, Siri er skikkelig grei :-). Å da fikk selvfølgelig jeg klarsignal, snille jenta mi som gjør det mulig for meg å holde på med dette. Da var det et faktum.....vi skulle starte i et eventyr vi ikke ante utfallet av.

Maxim kunst..

Jeg startet tidlig med planlegning av ruta, fant alle 24 hyttene (les om dette på marka24.no om du ikke vet ). Tok en rask titt på bilder av de, å prikket de inn på kartet hvor de lå. Det ble 24 godt spredte prikker på kartet over Nordmarka. Dette måtte vel bli langt.....

Siste sjekk.....

Da jeg hadde jobbet en god stund med ruta som skulle løpes endte den opp på ca 125 km og 3500 høydemeter. Dette burde vi fikse greit, 12,5 mil er da ikke såååå langt. Nordmarka har ca 1550 kilometer med "merkede" stier, disse er fordelt utover 1700m2 som en haug med spagetti, så her er det mulig å løpe feil. Jeg skal ikke avsløre alle feilene vi gjorde eller tabbene ved navigering å rutevalg. Det er det som er en del av poenget med hele marka 24, å planlegge godt, være smart og lære av sine feil. Å det har vi gjort. Jeg vet at "tanken" vår er god.....

Rett før start. Foto: Olav Engen

Nå over til selve dagen, lørdagen ! Dagen startet med en rolig biltur inn til Songsvann hvor start/mål er plassert. Et fint sted. Det eneste jeg savnet her var toalett eller det fant jeg jo til slutt.....men kanskje noen skilt for folk som ikke er kjent hadde vært tingen :) Da vi hadde fått hentet startnummer måtte jeg bare spørre Hans, "var det ikke noe kjent med han fyren som vi snakket med nå?", Hans var ening, "jo det var det". Da jeg hadde fått tenkt i noen sekunder gikk det opp for meg, "jøss det ver jo Stig Kjos, ungkaren ifra tv", tøft ! Jeg spurte Hans om vi kanskje skulle gå tilbake å spørre om vi kunne ta et bilde av han isammen med meg, slik at jeg kunne ha sendt det til kona .....hahaha :) Nå var alt nesten klart til start. Det ble bare en liten titt på starten + å hente inn noen "gratis" reklame effekter som var å få på de forskjellige sponsorenes stands. Å der var det mye praktisk, fint å få saker. regnponcho, vannflaske, plaster/sår behandlings kit, vanntett pose til elektronikk ++. 

Nå kommer jeg til å skrive litt ifra etappene imellom hyttene vi valgte å løpe til ( jeg røper ikke alle planer eller ruter da disse kommer til å bli brukt neste år om det blir de samme hyttene da).

Songsvann - Sæterengård

Da startskuddet gikk var det bare å "mæle-på". Vi hadde fullkontroll trodde vi......vi løp vel ca i 3 minutter før vi måtte stoppe å ta en titt på kartet. Nesten alle andre holdt til høyre i krysset hvor vi sto. Men vi er ikke av de typene som dilter i ræva på andre. Her tar vi våre egne valg, å står for det. Det er da ikke moro å bare følge strømmen.....Da vi hadde vurdert i noen minutter satte vi fart vidre på ferden imot Sæteren Gård. Å det gikk egenlig greit, selvom vi selvfølgelig rota litt. Får å "pynte" litt på feilnavigeringen tok vi en spansken ved Haga Golfklubb ved Grini. Det var vel ikke alle golferne som var like begeistret for passeringen. Men det gikk bra, selvom det kom en ball susende rett over hode på Hans, han merket det ikke. Jeg så ballen lande i sandgropa like ved. Det hadde vært kjedelig å bli "slåttut" så tilig i konkurransen. Det gikk ikke lenge etter før vi sto på Sæteren Gård med stemplingskort, å "armbånd-brikkene". Etappen som skulle bli 11,6 km ble 14,4. Men det er bare litt ekstra trening :P

Snarveien ved Haga Golfklubb.....

Sæterengård -Brunkollen

 Dette skulle være en lett og kort etappe. Men ikke på ultragutta, trening-trening-trening. Her står distanse og tid i fokus, ikke snarveier :-). Vi startet med nok en feil navigering rett etter vi forlot tunet på Sæteren Gård. Det gikk rett til skogs, etter få hundre meter sto vi midt i et stort hogstfelt. Her kunne vi ikke løpe eller vi kunne jo løpe der. Men det hadde vært lite smart, så vi dreide straks over i mot der hvor vi visste veien/stien gikk, traff da blåstien som førte oss oppover. Det førte oss litt vel mye oppover, å plutselig var vi på topptur. Det ble en seig affære å bestige Brunkollen over ved Mygård og Muren. En veldig unødvendig slitsom tur. Å det fikk vi se da vi ankom Brunkollen Turishytte. Der satt alle de som vi passerte før eller ved Sæteren Gård å slappet av. De værste folka  tok seg til å med en røyk, sikkert bare for å demonstrere. Typisk!! Men vi holdt humøret oppe, ingen fare. Vi elsker jo å løpe!

Brunkollen - Venåsseter

Da alt var pakket, stemplet og fortært satte vi kursen imot neste utvalgte mål, Venås sæter. Her hadde vi bestemt oss for å etterfylle vann, å innta litt ekstra med næring. Vi la ivei like ivrige som da vi forlot Songsvann. Vi var nå tilbake på nytt i løypa som var tenkt/planen å løpe, blanke ark.....Men hvor lenge var gutta i paradis ? Det tok ikke mange kilometerne før vi kom til Blekkevann. Her sto det en stor blå pil til høyre, en liten bratt smal sti gikk rett oppover fjellsiden. Det var nok "blemmene" vi hadde gjort tidligere som gjorde at vi fulgte blå.....å det var dumt selvfølgelig. Vi løp da en runde rundt hele Tjæregrashøggda isteden for å løpe rett over, nok en liten ekstra tur. Men vi merket det ikke før vi kom frem til Venås. Der satt de som startet etter oss på Brunkollen allerede, de raskeste var nettopp ferdig med å spise noen brødskiver. Ja,ja...vi ble ikke overrasket av dette lengre. Men det som overrasket oss mest var at det her ikke var noen servering eller vann....vann!!! Vi trengte jo vann....vi supet jo inn det vi hadde igjen rett før vi var fremme slik at vi kunne få plass til mest mulig, også var det ingen vann her, aj,aj,aj.....men det går nok bra. Det er jo bare 15 km til neste hytte.......

Venåsseter - Mustadkroken

Dette var en av de lengre etappene. Her var det 15-16km seig løping i ulendt terreng. Men vi klarte jo å gjøre det minst 10 ganger mere ulent en det det var.....Dette skulle vise seg å bli den største feil navigeringen hit til. Har enda ikke løp rett vei til en hytte :). Vi la på sprang ut ifra Setra, oppover en liten høyde før veien/stien førte oss nedover imot Tolverud. Når vi kom oss ned til dit ble det litt bebyggelse. Her MÅTTE vi ha VANN!! Første huset vi kom til sto det er kar å hang på gjerde samtidig som har skravlet høylytt med en på andre siden, samme side som oss. Jeg spurte pent "kunne det være mulig å få litt vann?", han svarte, "Nei, her holder jeg på å graver, så vannet er stengt", pøkk så uflaks da gitt. Men vi løp videre, å det tok ikke mange husene før vi møtte på en hyggelig dame som villig dro ut slangen sin til du glupske menn (ikke snu om på den setningen). Da alt var fyllet til randen la vi på sprang nedover veien.......Det var nå det virkelig kom en STOR smell....vi løp rett i fella som skulle koste oss så mye at det ble umulig å gjøre noe med. Vi løp i flere kilometer i terreng hvor det nesten var umulig å komme seg fremover. Noen steder var det også så bratt at vi ikke kom oss ned. Men ned måtte vi...så det var bare å finne en annen løype nedover fjellsidene. Vi hadde nok en hastighet på 1,8 km/t. Under ser du et kartutsnitt av hvor vi løp, ingen blåsti akkurat. Den har jeg lagt der til skrekk og advarsel, ikke løp her på egenhånd. Du kan DØ!!

Midt i mellom to blå...å her var det bratt !

Men vi kom oss til slutt ned til Isielva (heldigvis var den is fri), rett før hadde jeg et kjempe "tryn". Han løp i front å hylte ut "ulent terreng, v e l d i g ulent", gresset og brenneslen var skyhøye, jeg famlet meg frem, satte foten nedi en grop, stupte ned i "brenesle skogen" å fikk en kjempe vridning i høyre kne, samtidig som det dro seg på en kjempe strekk på baksiden av høyre lår. Det var bare dette som manglet.....Men det gikk heldigvis over. Gleden ble stor da vi krysset elva å var igjen på merket sti. Det satt også to andre karer på hver sin stein å pudret beina, het vist nok Jan-Fredrik og Sigurd. Nå var det bare strake stien opp til Mustadkroken. En virkelig flott plass med super service og servering. Jeg kan fortsatt kjenne følelsen av å helle innpå med akkurat passe varm blåbærsuppe. Tusen takk !! Alle feil var glemt.....blanke ark å en ny økt kunne begynne :)

Hans hadde nok lyst til å gi meg en venstre hook...

Mustadkroken - Jørgenhytta

Nå  kom det en etappe vi hadde gledet oss litt til, mye flat vei. Det skulle ikke bli så mange høydemeter her. Dette er kanskje den kjedeligste å skrive om, skjedde lite. Men syntes det var gøy å komme opp på vollen ved Sørsetra. En av mine bestevenner har to hester gående her, vi hadde fleipet på forhånd at vi kunne jo ha lånt de opp til Gyrihaugen. Om vi hadde ridd slik som indianerne gjorde i strid hadde ingen sett oss heller. Men verken Hans eller jeg er noen juksemakere  :) Da jeg skulle reise meg opp etter å ha sittet på huk ved vannpåfylling Jørgenhytta, kom det en intens smerte i høyre kne, ja, du huket rett. Det var nettopp det kne jeg vridde rundt nede i brennesle-skogen før Isielva. Jeg måtte halte/humpe meg i gang nedover vollen.....neste utfordring var igang ;-)

Jørgenhytta - Myrsetra

Her skulle det bli livat....Nå skulle gutta nok en gang ut på en ny etappe økt, en svipptur over til denna berømte Myrsetra, ligger jo rett bort i teigen, så i lende.....hoho..,som det gikk. Det gikk helt til vei, sti, ja alt tok slutt. Men ikke humøret eller løpegleden da :). Vi sto rett og slett fast i den berømte Djupdalen. Midt i mellom to hytter, en vi hadde vært på, å en vi hadde planer om å komme til. Vi hadde hatt et møte ang. ruta vi skulle løpe på forhånd. Vi ble da enige om å ikke løpe ned i dalen.

Kjempe smellen etter Jørgenhytta :(

Men følge veien imot Kleivstua, for så å vende nedover igjen imot Myrsetra. Slik som det var nå var det lite annen en å bare løpe. Her nede i Djupdalen kunne vi ikke stå....å kope !!
Omsider kom vi oss til Myrsetra, å der satt det jammen noen hyggelige representanter ifra craft norge. De lurte på om vi hadde lyst på tørre sokker....Hans heiv seg på, jeg stusset litt først, å spurte " hva er det du driver med nå?" setter på meg tørre sokker vel.....En geni strek av craft, dette kommer til å bli husket i all tid. PS ! Om noen ifra Craft Norge leser dette å har lyst til å sponse oss ultraløpere litt så ta kontakt ;-)

Tørre varme føtter er luksus...

Nå gikk turen lett videre til Presthytta, greit å komme seg unna myggen på Craft Campen også. Men tusen takk til gutta-craft  igjen!! Det er bare å ta kontakt .....

Myrsetra- Presthytta.

Dette ble heldigvis en enkel etappe med mye stigning på slutten, stigning er likt for alle så det er helt greit. Vi fikk på denne etappen flere kommenterer for at vi holdt så høyt tempo, å for at vi var så blide. Flere var redd for at vi ikke skulle klare å komme oss tilbake til by`n. Men det burde vi vel klare. De andre hadde vel også planer om det :) Besøket på Presthytta er ikke så mye å skrive om. Det gikk i stempling, vann, litt skravling og inntak av næring......å mygg selvfølgelig.

Presthytta - Gyrihaugen.

Nok en enkel etappe. Vi kom oss ned på Gaupefarveien å her var det bare å suse avgårde. Da vi forlot veien å virkelig kunne starte oppstigningen til Oppkuven begynte jeg å føle meg litt svimmel, føltes nesten litt vanskelig å komme seg fremover, å treffe riktig i løypa. Det virket også som om at jeg hadde "tåkesyn". Om dette skyldtes at jeg var sliten å trøtt vet jeg ikke. Men det gikk over etter noen timer og mil. Vi ble bare en kort stund oppe på Gyrihaugen. Det blåste veldig, nesten så jeg ikke orket å puste annen en innover. Men kun på innoverpust kommer mann ikke langt....Vi satte kursen nedover i steinura igjen....Oppkuven venter ;-) Det var en helt sjuk opplevelse å møte folk ute i marka på denne tiden av døgnet, helt sjukt !! Må bare oppleves ;-)

Gyrihaugen - Oppkuven

Nå var Hans like kjent som i sin egen bukselomme så her følte jeg meg trygg. Jeg overlot alt ansvar til Hans, bare diltet bak jeg. Vi løp nå over Løvlia, å ned til Skamræk. Da vi kom til Gnagmus seter som ligger rett ved broen som går over ved Heggeligvannet tenkte vi å fylle litt vann. Det var en perfekt plass nede ved broen. Vi fikk karet oss ned med flasker og pose, å så godt det er å vite at du er sikret drikke de neste timene/minuttene. Men midt under påfyllingen starten han der opp med etterfyllingen. Det stri regnet å blåste veldig.....vi søkte ly under broen, smart ;-) Her kunne vi åle oss inn i regnponchoene, litt lavt under taket var det, så det ble en to tre Donald-kuler. Men det var egentlig bare godt å kjenne smerte en annen sted på kroppen. Nå var det bare å få opp igjen farten, så vi ikke stivnet. For nå ble det kaldt.....vått og kaldt !! Men en viktig ting hadde vi glemt.....kartet, kartet var borte....PØKK !! Men det får gå ;-) Veien oppover til Oppkuven ble en våt affære. Det føltes som om at vi løp i Oppkuvbekken. Jeg er så lite kjent at det er mulig vi gjorde nettopp det. Men det hadde vært et dårlig rutevalg av Hans, å det er ikke han lik. Dessuten holdt vi oss under høyspentlinja, å den kan da umulig ligge i en bekk. Men det var veldig vått....det var så vått at jeg plutselig sklei på en glatt stein å havnet på ræva inkludert ryggen uti en vanndam, sekken ble søkk våt. Kroppen gikk det heldigvis bra med. Men det som det ikke gikk så bra med var eksternbatteriet  . Mobilen sto til lading så batteriet var tatt ut av posen, dumt. Nå ble det ingen "ny" strøm til Garmin klokka eller mobilen, papirkart hadde vi heller ikke. Men humøret og løpegleden hadde vi enda ikke mistet....Oppkuven here we come :P

Oppkuven - Sinnerdammen

Nedover ifra Oppkuven fikk jeg trøbbel med hodelykta, den hadde nok fått seg en smell. Selve lykta løsnet ifra plastholderen som satt på stikken rundt hode. Det var ganske irriterende å ha et "dansende" lys ned foran øynene. Jeg ble ikke noen mindre sliten av det liksom, mindre hodepine fikk jeg heller ikke av poncho lyden rundt ørene da jeg løp. Det var et veldig gjentagende bråk, ubeskrivelig. Vi merket det godt på denne etappen, får nå gikk det fort. Gleden av å komme til en løpbar vei var stor...."gassa på, gassa på, gassa på, se så fort som det kan gå, gassa på, gassa på gassa på mere her nå", nynnet jeg inni meg imens vi suste bortover Spålsveien. GPS klokka gikk nå tom for strøm, den rakk så vidt å gi meg beskjed om at 100 km var passert. Det tok ikke mange minuttene før vi var på Sinnerdammen. Mygg der også gitt + at koia var full av deltagere som hadde gittopp. Håper det hadde en god grunn. Det gikk også rykter om at noen av de hadde bestilt taxi tilbake til Songsvann også, billig sikkert !!!

Sinnerdammen -Pershusfjellet 

Nå var vi over på min hjemmebane, utallige mange fine turer i områdene her. Jeg har lenge hatt lyst til å vise frem Pershusfjellet til Hans. Men det har vi enda ikke hatt tid til. Jeg merket fort at dette var ikke rett tid å vise frem en av mine favoritt plasser i marka. Det regnet, det var litt mørkt, kort sikt å løypa var som en gjørme-elv. Vi bare sklei oss oppover og bortover....Jeg fryktet at posten var på det nordligste utkikk punktet (som er kjent). Å jeg fikk rett....dæven for et slit !! Her var det ikke løpeglede. Vi tok en liten prat med post-vakta, han tok et bilde av oss også. Jeg hadde en liten overraskelse til Hans i sekken. Jeg hadde nemlig hørt med hans kone om hva slags smågodt han likte, å fikk beskjed om at skumputer var en høydare, så jeg dro opp en liten pose med det. Nå ble det skikkelig kos....to puter og en karamell så var vi klare for å gasse på nedover i mot Katnosdammen. Vi fikk jammen meg et nytt kart av postvakta også.....snakk om tur ;P

Rød poncho er ikke pent.....hvem bryr seg :P

Pershusfjellet- Katnosdammen 

Nå hadde vi blitt enige om at vi lå så langt etter skjema at vi måtte legge om ruta, å bare å komme oss inn til mål. Men dit var det fortsatt langt....Vi gledet oss nå til å komme ned til Katnosdammen. Der skulle en av tre camper ligge også, disse hyttene/stedene skulle det være litt ekstra :P Å det trengte vi nå.....så det var bare å skli seg ned ifra Pershus. Turen nedover er jeg godt kjent på, helt ned til Katnosdam hytta. Men etter så mye feil, å veldig sliten kan man fort tvile på seg selv. Jeg ble ekstra i tvil da Hans sa at her er det faktisk mulig å løpe i ring. Men det klarte vi heldigvis ikke, vi løp helt riktig å strake veien til hytta. Det var et godt syn å komme frem. Nå skulle det bli godt med litt ekstra servise. Vi hadde nå løpt hele natta i regnevær, var slitne og sultne. Da vi kom oss opp trappen å inn i gangen ble vi møtt av en plakat hvor det sto "Ta av deg skoa". Det var ikke så fristende. Jeg bøyde heller hode inn å kikket.....der satt det 6-7 personer å spiste frokost. Jeg spurte " Unnskyld, har dere noen mat eller drikke til oss?" Svaret var kontant "nei"....huff så skuffet vi ble, hadde gledet oss til å komme på en sånn camp :§ Vi viste klart vår misnøye, så vi fikk til slutt noen nøtter og en kaffekopp. Mere skal det ikke til for at en ultraløper blir glad å stikker videre på sin ferd......ferden imot Songsvann :)

Katnosdammen - Bjørnholt

Det er ikke så mye å skrive på denne etappen. Men den var lang og slitsom. Jeg merket nå slitet godt i beina, ingen problemer med inntak av mat eller mangel på væske. Men hadde nå oppholds vær å et mål for øye, å rekke i mål uten straffetrekk av poeng. Det var det siste vi fortjente nå......kartet vi fikk på Pershusfjellet var nå borte. Det lå nok i gangen på Katnosa. Men det overrasket ingen av oss lengre....løpe på løpe på :) Da vi ankom Bjørnholt var det vannpåfylling. Jeg kan fortelle en gøyal ting jeg opplevde der. Det var en telefonsamtale imellom en som tydelig hadde brutt og arrangøren av Marka24. Han som hadde brutt gjentok flere ganger til han i andre enden, " ja men det er det som er problemet, JEG klarer ikke gå. Dere MÅ komme å hente meg". Huff...det var mange sliten folk å se. Men du verden så gøy det var.....vi suste videre ;P

Kampen imot klokka........

Nå var det full gass....vi viste at det kunne gå eller om alt hadde godt etter planen så hadde det ikke vært noen problem å rekke mål før det hadde godt 24 timer siden vi startet. Men tror du det gikk etter planen ? Riktig, det gikk som tidligere. Vi løp feil ! Plutselig sto vi ute på Gamle Maridalsvei, litt skeivt ut kan du si. Jeg har lagt ved et lite kartutsnitt så kan du se den siste skandale-veivalget selv :)

Innspurten.....

Da vi sto ute på gamle Maridalsvei så vi at dette hadde gått galt, tiden var nå ute om få minutter. Vi måtte bite i det sure eple. Men det er sånn som kan skje. Jeg måtte uansett le da vi passerte en vei som het snarveien, lå nede i boligfeltet nedenfor Songsvann. Nå målstreken var passer viste klokken 12.04, altså hadde vi løpt i 24 timer og 34 minutter. Vi hadde nå ca 160km i beina, å dette på veldig mye dårlige stier, uten stier, i mørket, kline, bekker og berg. Fy så stolt jeg var for å ha klart dette. De siste kilometerne var jeg helt klart svakeste ledd, Hans var som beregnet den sterkeste av oss. Men tror også han merket kjøret......Vi ble trukket 236 poeng for å ha kommet for seint, surt. For å sette poengtrekket litt i perspektiv så kan jeg si at å kjempe seg opp på Pershusfjellet gir deg 182 poeng. Men vi kom jo for seint så sånn er det bare.....hadde vi ikke løpt feil på slutten hadde vi kommet på 6. plass. Men er veldig fornøyde med 10. plass. Det var totalt 251 lag, 59 i klassen Hardhaus :) 

Takk for et fantastisk arrangement. Hans og jeg gleder oss allerede til neste år. Alt var helt supert, særlig for folk som liker/digger marka på godt og vondt. Vi tok dette som et "test" år, å lærte utrolig mye av det. Vi kommer sterkere tilbake neste år......vi sees igjen Stig Kjos.

-Løpe langt med et smil om munnen-