Så var det øyeblikkelig start på marka24 2014. Et år siden vi løp oss bort/feil gang på gang på gang. Men 2013 var jo en test. Det skulle bli bedre i år :-) Jeg startet uka med veldig lite søvn, sov i snitt 4-5 timer. Men natt til lørdag flesket jeg til med 11 timer på øyet. Å det skulle vise seg å komme godt med.
Lørdagmorgen plukket jeg opp Hans Edgard ute på Sundvollen. Bilturen derfra å inn til Songsvann gikk med til å prate marka24. Veldig spennende for oss, lite spennende for andre. Men det var ikke et problem da vi var alene i bilen. Ved ankomst fant vi raskt ut at starten var flyttet, ikke langt men litt, noen 100 meter siden sist.Vi var tidlig ute så ingen problem. Fant kjapt sekretariatet hvor Stig satt å delte ut startnummer. Det var helt ok å få startnummer 24. Det passe godt, ikke pga poengsummen vi hadde planer om, nei det er nok noe annet jeg tenker på ;-)
Da starten gikk klokken 11:30 var vi nok litt gira. Dette hadde vi gledet oss til i et år, minst ;-) Det gikk i lett jogg rett til venstre (vest). Vi bruker høyre og venstre, ikke vest og øst. Rakeie styres best med de kommandoene. Han hadde sett seg ut en snarvei rett etter starten. Men det hadde vist alle de andre også. Folk har det jo så travelt, skjønner ikke det. Den første delen av "løypa" er alltid veldig spennende for her er vi ikke kjent. De smale "formede" grusveiene er litt trauste og kjedelige. Men det var her ruta vår var lagt.....
Planen i år var å følge ruta. Nesten uansett. Vi hadde en til to muligheter til forandring. En mulighet vi hadde gitt navnet "vurdere krefter" og en mulighet vi hadde kalt "ekstra ruta". Som sagt dro vi rett vest !!
Det gikk ikke mange kilometerne før vi gikk på en liten "smell". Men den var så liten at den er nesten ikke nødvendig å nevne. Vi løp ned en liten bakke, for så å løpe den opp igjen. Altså et ekstra bakkedrag. Følte at ruta fungerte fint helt til vi kom til den berømte Vidvangshøggda. Ruta opp og ned var nøye planlagt. Jeg hadde til å med tatt turen innover for å titte noen uker før løpet.
 |
| Vannpåfylling ved Vidvangshøggda |
Da var posten lagt til høyeste topp, topppunktet. Men etter en tur dit er jeg glad for at arrangøren flyttet det. Kunne vært farlig å sendt folk bort dit. Det nye punktet var flyttet til sti, rett ovenfor "utsikten". En utsikt uten utsikt forøvrig. Jeg hadde fått flere varsler før start at denne posten var flytte. Men tok ikke det så tungt. Dette hadde jeg fått med meg for lengst. Sjokke kom da vi sto på stien ved Helvetesputtane. Posten var ikke å finne :-( Hans tok kjapt grep, å nappet fem kartet. Vi fant da kjapt ut at posten var flyttet helt ned til veien. Dette problemet ble da løst. Vi kom oss ganske så raskt ned til posten. Men rutevalg og tid hadde nok kanskje blitt litt annerledes om vi hadde vist om det. Jeg syntes kanskje at arrangørene bør ha en siste frist til å flytte på postene. Å når en post blir flyttet så bør de være sikre på at den blir flytte til riktig sted med en gang. Hvorfor ble egentlig posten flyttet andre gangen ?
Etter Vidvang gikk turen videre i kjente trakter. Da følte jeg faktisk en liten lettelse. Godt å bare kunne løpe litt uten å måtte tenke på om vi var på rett sted hele tiden. Presthytta og Myrseter er plasser vi kjenner godt. Vi husker disse med plassene på godt og vondt. En ting er MYGG. Den andre tingen er tørre sokker ifra Craft. I år ankom vi hyttene på et helt annet klokkeslett. Nå var det ikke særlig med mygg. Men heller ingen sokker. Sponsorene hadde uteblitt på postene i år. Litt dårlig. Syntes heller ikke RedBull gjorde så god innsats før start. De ropte over høyttaleren at vi måtte forsyne oss. Men i kjøleboksene var det jo tomt, null redbull. En dårlig spøk ! 3-4 minutter før start kom det noen bokser i kassa. Litt seint ! Orket ikke løpe rapende opp over i skogen langs Songsvann. Men mulig dette var bedre for de andre klassene som startet 30 minutter seinere.
 |
| 3 kopper med blåbærsuppe var digg ;-). ordene jeg husker godt lyder som følger " har dere lyst på litt meire blåbærsuppe i koppene deres eller ? Jeg har 35 liter" :-) Strålende ! |
Det skjedde ikke så mye på ruta vår nå. Vi løp, gikk, spiste, pissa og skravla. Det hente også at vi snublet litt eller at jeg fikk en stein i skoen. Det var skikkelig ille denne gangen. Har en teori om at grunnen var at skoene var helt nye. Dette var første løpeturen med de. Å at kanten rundt ankelen da var litt "stiv". Jeg så noen hadde små tynne gramasjer. Smart !
Plutselig var vi på Gyrihaugen. Men vi møtte en fyr før det. En fyr jeg syntes er morsom, rar og litt annerledes. Siden jeg er en liten "skap-fan" måtte jeg spørre om et bilde.
 |
| Han i midten er ikke Anders Soovik. Det er selveste klovnen Aune Sand. En fin fyr :-) |
Som bilde tilsier hadde vi strålende vær, steikende sol og nærmest vindstille. Den store utfordringen var å holde alle inntakene av væske og næring intakt. Om det ble for mye slurv nå kunne planen gå i grus. Vi måtte holde en viss fart for å rekke rundt løypa som var planlagt.
Da den fantastiske solnedgangen var over kom mørket eller det kan vel ikke kalles mørkt. Måneskinnet lyste opp. Det var kun inne i den tetteste skogen eller på de værste stiene vi trengte hodelykt. En hendelse jeg husker var på Spålsveien, Hans måtte bomme-lomm. Siden det var "mørkt" dro han seg ikke så langt til skogs, 1 meter ifra veien holder. Jeg snudde meg rundt i motsatt retning å tittet litt på den fantastiske månen + at jeg fikk sendt en natta melding til de der hjemme.
Men det var ikke mange sekundene Hans satt med stumpen bar før det dukket opp en rad med led-lys litt nedi veien. Klart det kommer folk inn på denne veien klokka to om natta....hehe..Hans var kjapp, jobba på. Så han kom unna det pinligste øyeblikket. Sånn er det i Nordmarka når det er marka24. Da dukker det opp folk hvor som helst når som helst. Å gøy er det :-)
 |
| Det gryr imot dag på Pershusfjellet ! |
 |
| Her er vi på en sti vi antagelig aldri kommer til å løpe igjen. Dette er den mest tekniske stien jeg har løpt i marka (etter over 100km i beina), over 3 kilometerèrn også. |
Planen var å ta turen innom/oppom Fagervann om tid og krefter tilsa at det kunne være en mulighet. Men vi tok ikke sjansen. Om vi hadde gjort det å ikke klart tiden inn hadde vi tapt så mye mer. Hadde vært kjipt å ødelagt løpet nå. Vi var fornøyde, beina like så :-)
Da vi passerte målstreken i en forrykende fart ble vi møtt av RedBull. De delte ut kaldt drikke, herlig :-) Det smakte helt nydelig + at det føltes litt som om vi igjen fikk vinger eller kanskje ikke.Vi rapa i alle fall ! Nei, nå var det bare å flate ut på asfalten med en vaffel og en kaffe. Godt å komme i mål, å det i god tid før fristen. Nå kunne høyre være venstre og sør være nord. Det spiller ingen rolle........ikke før til neste år ;-)
Tekniske data om turen:
Under løpet snakket Hans og jeg om mye rart. Men imot slutten av ruta kom vi stadig innpå temaet plassering. Vi havnet til slutt på en 10 ende plass i fjor etter poengtrekk. Om vi kom høyere i år var vi glad, kommer vi på pallen hadde jo det vært helt konge. Vi ble ropt opp på en tredjeplass. Wow ! Vi var lettet og glade for den plasseringen. Pall er knall :-P Men en pokal på deling er kanskje litt i snaueste laget.Feiringen ble i år som i fjor på McDonalds.....2109 poeng av 2226 er bra. Tre poster vi ikke var innom. Må jo ha litt å strekke seg etter.
Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle deltakerne, uten dere hadde det vært kjedelig. Særlig på natta. Tusen takk til arrangøren som gjør denne konkurransen mulig å bli med på. Takk til sponsorene....for brus, vaffel, kaffe og blåbærsuppe :-) Jeg vil også takke alle som gjør det mulig for Hans og meg å delta på dette løpet :-)
Vi kommer selvfølgelig tilbake til neste år.....
-Løpe langt med et smil om munnen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar