Ringeriksmaraton - Løpe glede

Årets utgave av "mitt" lokale maraton minnet meg sterkt på hvorfor jeg liker å løpe.  Jeg bare elsker følelsen.  Ringeriksmaraton har blitt en tradisjon.  Har ikke helt tellinga på hvor mange ganger jeg har deltatt.  Husker godt den gangen da jeg løp etappe ifra Torget i Hønefoss til Snyta eller motsatt.Byttet retning annenhvert år.

Over til årets utgave.  Alt lå til rette for en trivelig dag med løpesko og pub til pub sko.  Etter at jeg begynte å løpe under fanen til hytteplan sport er en ny tradisjon kommet inn. Nemlig oppmøte på Hønefoss skole for utdeling av de populære hytteplansokkene,  løpetrøyer (singlet og T-shirt),  sjokolade,  banan,  bolle og startnummer.  Hva gir du meg?  Det er jo helt konge. Så er det selfølgelig  lagbilde av de forskjellige + bilde av hele hurven oppstilt i trappa.  Hver deltaker blir presentert med lag, etappe og stipulert tid pr km. Artig :-)

Etter det formelle gikk turen videre til Vik Torg hvor starten er,  trodde jeg. Men siden jeg i år skulle kjøre med Hans Edgard Rakeie ble det noe annet.... KUBEN!!!  På shopping center liksom... Det har vi tid til.  Not!!!  Hans lovet å kjappe seg.  Måtte ned på gsport å hente noen sko han hadde bestilt.  Men der hadde de jo vært litt uenige om størrelsen var UK eller US.  Så de var jo flere centimeter for lange. Så var det bare å rusle ut i prøve-avdelingen da.  Sko måtte han jo ha.  Å til slutt var hesten klar...

Ute på Vik møtte jeg mange kjente folk. Alltid hyggelig å slå av en prat før start. Her snakkes det ikke om oppussing eller militære.  Da starskuddet gikk var hode og kroppen klar for oppgaven som ventet. Planen for dagens gjennomføring var ny. Jeg hadde en plan. Om planen funket er noe annet.

Jeg hadde ikke løpt langt før blæra ga beskjed om at væske inntaket hadde vært litt i overkant før start. Løp til jeg ble gul i øya. Før jeg vrengte ut i grøfta på Selteveien for en tømming.

Kom rakt tilbake i takt og tone. Løpet var for alvor igang. Jeg holdt en jam fin fart. Helt etter planen, bortsett ifra tømmingen. Det var en liten strek i regninga. Samme det så lenge det ikke var i buksa.

Nå gikk det uten særlig hendelser frem til Søndre Totg i Hønefoss, 21,1 km ut i maratonen. Det eneste som hadde plaget meg var noe næring som jeg hadde festet i linningen på shortsen som sklei litt rundt der de ikke skulle. Men gikk fint.

Ved passering 21,1 km var det mange kjente fjes å se. Det er ekstra trivelig. Gir en ekstra boost selv om planen nå var å booste på litt. Jeg økte farten til det normale for meg. Men det gikk som fryktet. Hamstring i høyre beinet nektet. Den ga ifra seg en smerte som sa "Hei, slapp av litt a. Jeg er henger ikke med". Dette er noe jeg har merket flere ganger tidligere. Om farten kommer over en viss hastighet. Så da var det den som fikk styre farten. Men jeg kosa meg å traltet videre imot Jevnaker.

Ringeriksmaraton er ingen maraton for å perse for meg uansett. Så det hadde jeg ingen planer om. Men det hadde vært gøy å kunne ha gitt maks. Men gleden av å nyte en maraton som dette skulle ikke låret få. Det var bare så digg å løpe nå. Været og stemningen var helt upåklagelig. 

Vel fremme på Jevnaker kunne jeg si meg godt fornøyd. Tiden ble 3:34:55. Ingen personlig løypepers. Men dog fornøyd. En super tur!!

Etter medalje, drikke, banan og svamp. Ble det en kald pils i sola med min kjære. Nå ventet festen med den supre sprudlende hytteplan gjengen.