Marka24 2015 - Det kunne gått drit bra !

Jeg får begynne dette innlegget med å takke alle som bør takkes. De jeg da tenker på denne gangen er min kone, løpekompis Hans, hans kone og arrangøren for Marka24. Uten dere hadde ikke dette gått særlig bra. Men selv med et supert utgangspunkt kan det altså gå galt. 

Hele historien om uken før marka orker jeg ikke å gå i detalj på. Men det var mye dritt den uka skal jeg si deg. Skikkelig dårlig i magen. Hans sende meg daglig spørsmål om hvordan formkurven var. Den var opp og ned hele tiden. Så vanskelig å ta noen avgjørelse på om vi skulle reise innover eller ikke. Med så mye glede og forberedelser i forkant av et løp er terskelen for ikke å starte veldig høy. Litt for høy skulle det vise seg.

Under ser du svaret på spørsmålene....

Løpsdagen var kommet.....

Jeg startet dagen helt normalt. Spiste en god frokost før jeg heiv meg ut i bilen for å kjøre ut til Hans Edgard. Men hadde ikke kjørt mer en i 5 minutter før Nissan ble hivd innpå en side vei. Å jeg beinet til skogs for å drite. Da må jeg innrømme at jeg vurderte sterkt å snu, reise hjem. 

Vel fremme hos Hans. Måtte jeg selvfølgelig spørre om å få låne "ramma". Etter toalettbesøket og en hyggelig hilsen på Tuva, Emil og mammaen til Hans gikk turen videre til byen, nærmere bestemt Songsvann. Det var Siri, kona til Hans som nå kjørte. Hun måtte også stoppe på en bensinstasjon så jeg fikk blåst litt i tuten. Med blandet følelse ankom vi startområdet på Songsvann........

Det første jeg la merke til var fire hibasèr som var plassert ved inngangen til området hvor marka24 deltakerne skulle oppholde seg før start. Mye aktivitet på området. Skogsmaraton folka holdt til litt lengre ned på området. Vi tuslet bort til startnummer utdelingen (teltet midt på bilde over). Som du ser hadde vi god tid. Vi var et av de første lagene som hadde ankommet. Liker å ha god tid. Været var fint å. Så godt å bare sløve litt i gresset å skravle litt med folk mann kjenner eller tror mann kjenner eller bare skravler med for å skravle. Jeg var selvfølgelig innom Mr.Hibas....

Hans virker drit lei av å vente...

Topp stemning da starten går ved Songsvann..

Da starten gikk ble all driten glemt. Jeg/vi løp avsted i rein lykkerus. Men innerst inne viste jeg at dette var et dødfødt prosjekt. Dette var også noe Hans merket veldig tidlig etter start. Jeg var ukonsentrert, svett, bleik (bleikere) og sliten. Enda farten hadde til nå blitt holdt på et minimum. Nettopp for å gi kroppen min en pen start. Men det hjalp lite.

Kikuttoppen 612 m.o.h

Jeg følte et skikkelig nederlag da jeg innså at det var bare å ringe Stig på nummeret til marka24 staben. Men jeg hadde heller ikke fått ro i sjela om jeg ikke hadde prøvd. Mann vet jo ikke 100% sikkert hvordan det går før mann har prøvd. Dette er det som er "ulempen" med lagkonkurranse. En vil alltid være det svakeste ledd. Å den som gjør at laget må bryte får automatisk en skyllfølelse. Det er jo ikke så rart siden det tross alt er jo den personen sin skyld. Da er det ekstra godt og viktig å ha en god lag kamerat. Noe Hans virkelig er. Den følelsen er gull verdt. Han backet meg opp 110% hele tiden.

Meg diltende bak ! Ekke normalt vøtt...

Etter at nederlaget var sunket inn startet vi med å finne de positive tingene med årets Marka24. Å det imens vi holdt på med å gå til nærmeste hentested, Løvlia. Vi snakket om at vi hadde fått vært på flere steder i marka vi ikke hadde vært tidligere, Kikuttoppen og Kampeknerten var vel bokstaveligtalt de opplevelsene vi satte høyest eller nest høyest tenker jeg vi sier ;-)

Årets "høydepunkt" på marka24 !

For årets høydepunkt ble nemlig middag og øl på Løvlia Skistue. Dette er noe vi har tenkt på ved tidligere marka24 deltakelser. Men det har jo aldri passet inn i planen. Å sitte der med varm deilig middag ( gryterett med marinert kylling og ny bakt brød) og iskald Aass øl føltes godt. Det var i alle fall et lite plaster på såret. Mange mennesker var innom det stunden vi satt der. Folk skravlet, sang og lo. Alle hadde en eller annen historie, plan eller problem å dele. Den jeg husker best var vel laget som hadde en person sittende hjemme som bestemte hvor de skulle gå videre. De ringte opp "bossen" å sa de var på posten Løvlia. Hvor da "bossen" sendte de videre til neste utfordring. En artig vri. Håper "bossen" kjenner deltakernes begrensninger. Mulig bossen også hadde gps-tracker på de. Det skulle ikke forundre meg ;-)

Kampeknerten.

Etter god pause på Løvlia kom min kone å hentet oss. Å den følelsen var god. Snart skulle det bli dusj og en kjent do i nærheten. Lykke i en drit dårlig periode ;-)


Oppsummeringen av selve arrangementet Marka24 var i år veldig bra. Prøve prosjektet med gps tracking av deltakerne håper jeg blir obligatorisk for alle til neste år. I alle fall i hardhaus klassen.
Det gjør det hele enda litt mer underholdende. Årets poster var veldig bra. Å de ble ikke flyttet merkbart etter offentliggjøringen. Om det er noe jeg kan sette fingrene på ang. postene. Er det at på Middagskollen var ikke posten satt opp før løperne kom. Det er litt for dårlig. Så til postvaktene : Møt opp i godt tid. Noen minutter ekstra i sola klarer du ;-) Noen lag tar seg raskt rundt i terrenget ;-). En annen ting jeg savnet var bemanning på poster. Det gjør posten så mye mer hyggelig. Ingen ting er bedre en å møte et smilende fjes etter å ha slitt seg opp flere hunder høydemeter. Tenker nå på Kikuttoppen. Ble litt skuffet av at det ikke var et eneste menneske der. Om det er problemer med å finne folk til oppgavene vet jeg ikke. Men kan ikke si at jeg har lest noe sted at de etterlyser folk til slike oppgaver. Gi lyd neste gang. Vi hjelper dere gjerne med å spre det gode budskap.


Alt i alt tror jeg det var mange fornøyde deltakere på årets marka. At det ikke er flere deltakere kan jeg ikke skjønne. Det virker som at mange tror dette er et ekstremt løp som kun er rettet imot de gæningene som løper vilt rundt i skauen i 24 timer. Men det er jo en total feil tolkning av opplegget. Det er vel egentlig stikk motsatt. Et arrangement som er lagt opp slik at deltagerne selv kan bestemme hvor og hvor langt de selv ønsker å gå/løpe. Her er det plass til alle. Hverken form, farge eller alder har noen betydning for at det ikke skal bli et supert døgn i Nordmarka.

Håper det blir enda flere lag/deltagere til Marka2016. Hans og jeg er i alle fall super klare :-)

PS ! Hadde ikke jeg vært sjuk i år tror jeg jammen det hadde blitt gull ;-)

-Løpe langt med et smil om munnen-