Hytteplanmila 2015

The hard way....

Så var Norges beste 10 kilometer over. Maken til løp finnes ikke.  Hytteplanmila er noe helt spesielt.  Dette arrangementet bygger seg større og sterkere år etter år. Årets utgave kunne skilte med over 2000 påmeldte. Vi i klubben hytteplan sport har gledet oss til dette lenge. Å se så mange glade løpere samlet ute på Svensrudmoen er noe helt spesielt.  Det var i år helt fantastisk løpevær.  Ingenting å sette fingeren på.  En høstdag kan ikke bli bedre en denne lørdagen.

Min arbeidsoppgave i år var som det pleier. Startnummerutdeling. Dette er en litt hektisk jobb.  Jo nærmere starttid, jo mer trykk med folk.

Utdeling til de spreke...

Da det var ca 50 minutter til start måtte jeg trekke meg tilbake å gjøre meg klar. Jeg skulle jo også delta. Men vurdere å løpe arrangørløpet til neste år. Dette er et eget løp for oss som jobber løpsdagen. Å blir arrangert onsdagen før selve løpet. Mulig jeg også henger meg på fartsholder Hans Edgard Rakeie.  Han løper med "ballong " 42:30. Som er slutttiden til de som følger han.

Etter en kort oppvarming var det å komme seg frem til start.  Å der var det MYE spreke, sporty folk. Maken til gjeng. Jeg klarte etter hvert å kravle meg frem til Knut. Mannen med 40 minutter ballongen. Veldig usikker på om jeg klarer å følge han i år. Men planen er å følge på så lenge det går. Å eventuelt slippe han å cruise inn i sammen med Hans på 42:30.

Da startskuddet gikk var det full gass. Her skulle det gå unna. En lang slange med løpere satte seg i bevegelse.... Fantastisk opplevelse å være en del av den. 

Jeg kom raskt inn i tempo. Å det føltes greit.  Men etter ca 1500 meter så jeg en løper ligge i en krøll på asfalten.  Det var fult oppstyr. Jeg stanset opp i noen sekunder. Men det var nok av folk til å hjelpe.  Ble dannet et sjold av folk rundt.  Slik at han lå trygt.  Det at jeg var 99 % sikker på at jeg kjente personen plaget meg. Håpet bare det ikke var noe alvorlig.

Etter en kort stund kom det 2 sykebiler i møte med feltet.  Da skjønte jeg at det var alvor. 40 ballongen var nå for langt unna til at jeg kunne klare å hente den inn. Så jeg bestemte meg for å roe ned frem til Hans kom med 42:30 ballongen.

Ved drikkestasjonen utepå Steinsletta hold jeg på å tryne skikkelig.  En løper klarte å sparke meg i foten.  Slik at jeg fikk en rotasjon.  Jeg fikk hentet meg inn, å unngikk så vidt det fatale. Hev innpå et glass vann å spurtet videre. 

Da jeg svingte av Steinsletta og kom innpå Selteveien kom Hans. Han kunne nå bekrefte at han hadde fått en copilot. Jeg smilte å startet umiddelbart opp med å motivere og "jage" gjengen han hadde med seg. Selteveien er ikke til å spøke med.  Den kan være lang og tung. Fikk god erfaring på den under Røyseultra intervaller tidligere i år.

Jeg merket fort at flere i gruppa sleit med å følge tempo til 42:30. Motivasjon og dra hjelp var nå helt nødvendig.  Å jeg fikk litt av den jobb. Hans lå konstant på gitt fart. Imens jeg slapp meg nedover i feltet. For så å prøve å dra med meg de som hadde falt av lasset tilbake. 

Det var utrolig slitsomt.  Men veldig gøy med de som klarte å henge på meg tilbake til "gruppa ". Da målstreken ble passer viste klokka 42:27. Så da er det vel godkjent. 

Mine tanker gikk nå til løperen som falt. Etter kort tid var det bekreftet. Det var han jeg trodde. Måtte det bare ha godt bra med han. Men det tok ikke lang tid før sjefen sjøl Jon Anders kunne melde at han var i live. Å på vei til riksen med helikopter. Han hadde fått hjertestans.  Heldigvis var det en person som raskt kunne gi han livreddende førstehjelp.  Takk og pris for det.

Rett etter målgang var jeg igjen på plass bak bordet hvor startnummerutdeling var. Men nå var nummerene byttet ut med boller og kaffe. Folk forstå ikke helt at det var gratis. Men dette var noe vi formidlet gledelig med et smil om munnen.  Å folk likte det. En ting er helt sikkert. Vi trenger større andel rosinboller i 2016.  Det er jo tross alt idrettsfolk som har gjort et godt stykke arbeid vi snakker om. Så takk for i år alle sammen!  Jeg stor koste meg.....

-Løpe langt med et smil om munnen -